Kne

Kneet er et stort komplisert ledd som egentlig er et modifisert hengsleledd med en liten rotasjon som skjer ved full bøy og strekk. Gjennom en hverdag må kneet tåle stor belastning, da dette bærer hele kroppen.

Knesmerter kan må få i alle aldere, der unge folk ofte har det relatert til idrett i form av overbelastning eller ved kontaktskader. Eldre kan få slitasjegikt (Artrose) i et kne relatert til overbelastning over tid. Det er ofte det dominerende beinet som får mer slitasje.

Kneet er bygd opp av to lange bein som møter hverandre med to menisker mellom. Meniskene virker som en støtdemper som forhindrer at leddbrusken gnir for mye på hverandre.  Menisken øker også det totale kontaktområdet slik at vekten blir mer finfordelt. Rundt kneet er det også sterke leddbånd som stabiliserer leddet.

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er betegnelsen på en medisinsk tilstand som medfører smerter på framsiden av kneet.

Kneets komplekse struktur er meget sensitivt, og mange faktorer kan bidra til utvikling av smertesyndromet, blant annet:

  • Kneskålen er forskjøvet ut til siden i forhold til resten av kneets strukturer
  • Overbelastning og overtrening
  • Stramme, ubalanserte eller svake lårmuskler
  • Plattfot
  • Ulike skader

Symptomene på patellofemoralt smertesyndrom er gjerne en dump, gnagende smerte under og rundt fremre del av kneskålen (patella) der kneskålen er knyttet til nedre del av lårbeinet (femur). Det vil typisk være smertefullt å løpe i utforbakke og gå i trapper, knele, satse og sitter med bøyde knær i lengre perioder.

Hva kan kiropraktoren gjøre med dette?

Kiropraktoren vil utføre spesifikke tester for å kunne gi korrekt diagnose og behandling. Det er viktig å fokusere på både ankelen, hofta og ryggen i tillegg til kneet, da disse kan alle påvirke til feilstilling av kneeskålen. Kiropraktoren vil noen gnager utføre spesifikke leddjusteringer for å gjenopprette optimal leddfunksjon. Ofte så vil de ytre musklene på fremside lår være stramme og trenge dyp muskelmassasje og de mediale (innerste) musklene vil ofte trenge spesifikk styrketrening. Kiropraktoren vil gjenopprette balansen i kneet og lage ett spesifikt treningsprogram som er viktig for en god prognose.

Du kan lese mer om patellofemoralt smertesyndrom her:

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/patellofemoralt-smertesyndrom-2730.html

Hopperkne (Jumper’s knee)

Jumpers knee – hopperkne eller patellar tendinopati – er først og fremst en diagnose knyttet til idrett, spesielt til idretter som innebærer rask og stor kraftutvikling, slike som volleyball, fotball, tresteg, lengdesprang o.a. De som løper og hopper mye kan ha stram lårmuskulatur. Senen fra den store lårmuskelen som strekker seg over kneskålen kan bli irritert og betent. Symptomene er ofte en smerte av dyp, ubehagelig eller kløende følelse. Smerten er ofte verre ved hard aktivitet og langvarig sitting. Smerten minsker ved å strekke ut beinet.

Hva kan kiropraktoren gjøre med dette?

Kiropraktoren vil foreta en grundig eksaminering av kneet, hoften, ryggen og ankelen. Muskulaturen rundt kneet vil blir grundig undersøkt. Det er vanlig at den store lårmuskelen er stram og da forårsaker økt stress på senen som går over kneskålen. Spenningen i lårmuskelen bør da løses opp.

Trykkbølgebehandling viser høy score med god og varig effekt. Ofte er 2-4 behandlinger tilstrekkelig for vesentlig bedring av et jumpers knee / hopperkne. Hopperkne har en veldig god prognose og de fleste opplever god forbedring i løpet av relativt kort tid med behandling. Kiropraktoren kan også henvise videre til fysikalsk medisinsk vurdering av kortisoninjeksjon i de tilfeller hvor det er indisert.

Løperkne (Runners Knee)

Bakgrunn for betegnelsen Runners Knee er knyttet til at mange langdistanseløpere utvikler dette plagebildet. Store løpedoser gir stor belastning på strukturer påutsiden av kne og lår, og tractus iliotibialis blir irritert der dette båndet glipper frem og tilbake over kneets ytterside (lat.:laterale femurkondyl). Slimposen mellom tractus-senen og benet kan også bli betent pga. mekanisk irritasjon.

Runners Knee symptomene er først og fremst funksjonssmerter (gange/ løp) tilsvarende ytre femurkondyl, dessuten lokale smerter ved berøring/ palpasjon. Av og til fornemmer en «potetmelknirking» (krepitasjon) ved bevegelse eller berøring.

Lokal injeksjon med kortison har ofte god effekt, spesielt ved slimposebetennelse. Trykkbølgebehandling er et nytt og effektivt terapitilbud. Les mer om trykkbølgebehandling her: Trykkbølgebehandling

I tillegg vil et opplegg med veiledete tøyningsøvelser både ha terapeutisk og forebyggende effekt på løperkne.

Menisk slitasje

Menisken er bygget opp av en type fiber-brusk og ved gjentatt aktivitet med vridning i kneet kan det oppstå små eller store kutt i menisken. Eldre får dette ofte sekundært til slitasjegikt i kneet.

Overvekt, fysisk krevende jobb og gamle kneskader er predisponerende faktorer.

Symptomene er ofte smertet vi kneet som forandrer seg fra dårlig til bra til dårlig. Det kan gi klikkelyd og en følelse av potetmel i kneet. Det kan ogsåføles som om kne skal å gi etter og svikte. Hevelse kommer gjerne noe seinere, avhengig av om det er i utkanten av menisken hvor blodsirkulasjonene er bedre. Meniskene har i det store og det hele veldig dårlig blodsirkulasjon og leger seg derfor veldig seint ved slitasje og kutt.

Hva kan kiropraktoren gjøre med dette?

Kiropraktoren vil foreta en grundig eksaminering av kneet, hofta, ryggen og ankelen da dette kan påvirke stillingen til kneet og hvor belastningen mest treffer.

Feilfunksjoner i rygg, bekken og hofter kan forårsake rotasjon i kneet som gjør at den ene delen av menisken blir belastet mer enn den andre.

Muskulaturen rundt kneet vil blir grundig undersøkt da stivhet i lår- og leggmusklene kan øke kompresjonen på menisken. Noen opplever lindring av knesmertene når disse stramme musklene behandles. Ofte er den viktigeste delen av behandlingen rehabiliteringstrening. Trening kan bidra til ågjenopprette balansen i kneet.

Nøkkelen til en god prognose er gjennom et godt rehabiliteringsprogram som kiropraktoren vil lage for deg.

I de tilfeller hvor konservativ behandling og opptrening ikke er tilstrekkelig, henviser kiropraktoren deg videre til vurdering hos ortoped.