Spenningshodepine

Forekommer oftest hos yngre over 20 år og sjeldnere hos eldre over 50 år. Rammer kvinner oftere enn menn.

Stress, dårlig søvn, økt muskelstress (dårlig ergonomi), og feilfunksjoner i kjevepartiet er vanlige årsaker til spenningshodepine. Symptomene er ofte smerte lokalisert på tinninger og føles som et stramt bånd som presser inn mot hodet. Det er viktig å bemerke seg at spenningshodepine ikke presenterer med kvalme og oppkast, lys- og lydfobi, og heller ikke med noe slags forvarsel.

Spenningshodepine kan komme og gå livet ut, men kan behandles med gode resultater gjennom kiropraktisk behandling. Da årsaken til spenningshodepine kan være så mangt, gjelder det å finne ut hva som trigger denne for å redusere tilbakefall betraktelig.

Migrene

Forekomst av migrene er svært vanlig og kan deles i to ulike typer. Den er genetisk disponert, og forekommer 3 ganger så ofte hos kvinner. Symptomene starter ofte i puberteten.

Migrene er assosiert med type A personligheter, de som er perfeksjonister og setter ekstremt høye krav til seg selv. Det er ikke helt kjent hvorfor denne typen av hodepine forekommer, men det er teorier om ubalanse i konsentrasjonen av nervetransmitteren serotonin, som da forårsaker en kontraksjon av blodårene i hodet. Dette er så assosiert med forandringer i synet, slik som blinking og følelsen av tåkete syn. Deretter skjer det en kraftig utvidelse av blodårene som øker trykket inne i hodet, en kraftig hodepine er i gang.

Migrene kan komme med og uten forvarsel, hvor uten er det mest vanligste. Hodepinen er ofte kraftig og pulserende på den ene siden av hodet, lokalisert rundt øyet og tinningen. Den bygger seg opp over en periode på 1-2 timer, varer ofte i flere timer til en hel dag. Kvalme og oppkast, lys- og lydfobi er vanlig.

Symptomene forsvinner som regel innen 72 timer. Intensiteten og hyppigheten avtar med alderen, men den kan ofte bli godt kontrollert ved viten om det som trigger de akutte episodene. Rødvin, ost, nøtter, sjokolade, citrus juice, kaffe, te, alkohol, industrilaget mat (prosessert mat), MSG og enkelte P-piller kan trigge migrene.

Nakkehodepine / Cervikogen hodepine

Hentet fra http://nevro.legehandboka.no/sykdommer-og-symptomer/cervikogen-hodepine-pasientinformasjon-nel-33871.html

Hva er nakkehodepine?

Nakkehodepine er hodepine som sitter på den ene siden av hodet der legene har klare holdepunkter for at smertene stammer fra nakken (cervikogen hodepine). Cervix betyr hals/nakke. Det er alltid samme side som rammes.

Smerten starter som regel i nakken og brer seg frem til pannen, der den ofte er mest intens. Det kan også være utstråling til skulder og arm. Mange opplever at behandling hos fysioterapeut forverrer tilstanden.

Nakkehodepine er vanligere hos kvinner enn hos menn.

Hva er årsaken til nakkehodepine?

Plagene skyldes ofte en unormal bevegelighet i nakken eller øvre del av ryggen. Dette kan skyldes sykdom, skader eller slitasjeforandringer i området. En tidligere hode- eller nakkeskade kan være den utløsende årsak til problemene.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Denne typen hodepine diagnostiseres ved en alminnelig legeundersøkelse, der din egen sykehistorie langt på vei legges til grunn.

Sykehistorien er typisk, med ensidig hodepine som ikke skifter side. Smertene avhenger ofte av hodestillingen eller bevegelser i nakken. Den videre undersøkelsen går ut på å teste bevegeligheten i nakken, som ofte vil være nedsatt, og å vurdere om smertene utløses av spesielle stillinger eller bevegelser.

Det er ingen blodprøver som er aktuelle å ta ved denne tilstanden, men røntgenbilder av de øvre deler av ryggen kan vise forandringer i rygg eller nakke. Bildeundersøkelser av hjernen, såkalt MR eller CT, er sjelden nødvendig.

Hvordan behandles nakkehodepine?

Målet med en behandling vil være å lindre plagene, samt å forebygge eventuelle fremtidige problemer. Viktige tiltak har vist seg å være instruksjon i avspenning og riktig bruk av rygg og nakke. Fysisk aktivitet er også viktig! Forsøk å unngå stillesitting og passivitet.

Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) kan ha god effekt i perioder med store smerter. Du bør imidlertid være forsiktig med sterkere smertestillende midler på grunn av at disse er vanedannende og kan ha bivirkninger. Hos noen vil tilstanden som nevnt forverres ved fysioterapi. Nerveblokkade kan forsøkes i vanskelige tilfeller. Man vil da sette en lokalbedøvelse for å blokkere smertesignalene fra nakken. Kirurgi er svært sjeldent aktuelt.

Hvordan er langtidsutsiktene?

I starten vil man gjerne ha episodiske anfall med noen dagers varighet. Etter hvert kan tilstanden bli kronisk dersom man ikke får til en effektiv behandling.

Som sagt vil mosjon og avspenning kunne virke avgjørende for hvordan tilstanden utvikler seg.