Ankelen og foten

Ankelen er en meget komplisert struktur som består av hele 26 forskjellige knokler, 31 ledd, 23 muskler og over 100 ligamenter. Alle disse er med på å stabillisere foten, samt det å plukke opp ekstremt små bevegelser og ujevnheter i underlaget. Alle ledd har en leddkapsel og alle ligamenter og leddkapsler har fullt av små reseptorer som fanger opp små bevegelser som kommuniserer med hjernen gjennom nervesystemet om hvor kroppen er i rommet.

Med andre ord hvis du lukker øynene og beveger foten, så kan du både føle og vite hvor den er i forhold til kroppen din uten at du ser på den. Dette er på grunn av disse reseptorene som kalles propriosepsjon og disse er det fullt av i ligamenter, leddkapsler og små muskler som ligger dypt in mot knoklene.

Hjernen er avhengig av å få den informasjonen den trenger fra bakken og underlaget, for så å sette i gang riktig muskelaktivering for å opprettholde balanse og stabilitet. Da er det vesentlig at denne foten med alle disse leddene, ligamentene og musklene beveger seg som den skal.

Kiropraktorer har en grundig utdanning som også tar for seg foten og ser på den som en nøkkelspiller i form av alle rygg-, knee- og hofteplager. En fot med feilstilling og som ikke beveger seg som den skal kan føre til rotasjoner som setter seg lengre oppe i den dynamiske kjeden.

Plantar fascitt

Dette er en vanlig fotplage som omfatter om lag 15% av alle fotplagene. Det forekommer som oftest hos personer mellom 30-50 år og hos unge løpere. Det er dobbelt så vanlig blandt kvinner og risikofaktorer for å utvikle dette er fedme, redusert ankelbeveglighet, dårlige sko, løping på hardt underlag og plattfot.

Platar fascitt kommer av langvaring belastning på foten som ved gåing og løping. Dette forårsaker små mikroskader og inflammasjon i vevet under foten som er festet ved hælen og går frem til tærne.
Symptomene vil ofte være en gradvis økning i lokal skarp smerte valigvis 1-2cm fra hælen og mot tærne.
Smerten er ofte værre de første stegene etter at man har vært lenge i ro, som f.eks når man star opp om morgenen og på kvelden etter man har vært i ro i godstolen eller på sofaen.

Hva kan kiropraktoren gjøre med dette?

Kiropraktoren vil gjennomføre spesifikke tester for å finne ut nøyaktig diagnose og årsak til at smerten har oppstått. Feilfunksjon lengre opp i kneet, hofte og bekken kan påvirke biomekanikken i ankelen og dermed øke sjansen for feilbelastninger. Kiropraktoren vil utføre spesfikke leddjusteringer for å sørge for korrekt balanse mellom ankel, kne, hofte og bekken. Samtidig vil plantar vevet og leggmuskelen bli grundig eksaminert for ubalanse og forkortninger i vevet.

Ved Porsgrunn og Skien Kiropraktorklinikk behandler vi ofte plantar facitt med trykkbølge. Dette har god effekt for mange pasienter. Du kan lese mer om trykkbølgebehandling her: Trykkbølgebehandling

Prognosen er veldig god for plantar fascitt, men det er viktig å få god informasjon om hvordan man kan forebygge dette med hjemmeøvelser og diverse modifikasjoner som f.eks løpesko og løpeunderlag. Du kan lese mer som øvelser for plantar fascitt her: http://porsgrunnkiropraktorklinikk.no/ny-studie-om-plantar-fasciitis/

Beinhinnebetennelse

Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel- og senefestene langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnbenet. Ofte utløst etter trening som løping, gåing og hopping. På fagspråket brukes ulike betegnelser som medialt tibialt stressyndrom, shin splint, pretibial periostitt, medial traksjonsperiostitt. Beinhinnebetennelse oppleves ofte som smerte forran på skinnleggen. Damer blir oftere rammet og risikofaktorer for å utvikle benhinnebetennelse er feilstillinger i fot og ankel, plattfot, muskelubalanser, benlengdeforskjell , Løping på hardt underlag og sko med dårlig demping.

Ved repiterte belastninger på muskulaturen foran på skinnleggen, vil mikroskader forårsake stress og irritasjon i bindevevet i muskelen og muskelfestet som fester seg til skinnbenet. Symptomene vil ofte være en gradvis økning av en dyp smerte foran på skinnleggen etter aktivitet og forandringer i treningsøvelser eller intensitet. Ofte kan smerten komme i starten av aktiviteten, for så å gå bort etter at man har blitt varm, for så å komme igjen ved slutten av aktiviteten. Smerten blir ofte bedre ved hvile og mild tøying av muskulaturen.

Hva kan kiropraktoren gjøre med dette?

Kiropraktoren vil gjennomføre spesifikke tester for å finne ut nøyaktig diagnose og grunnen til at dette har oppstått. En grundig eksaminering av musklene rundt skinnleggen er vesentlig og ofte må man løse opp musklene og bindevevet for å frigi den irritasjonen av stresset som ankrer seg i muskelen og senefestet. Trykkbølgebehandling kan også benyttes. Du kan lese mer om trykkbølgebehanlding her: Trykkbølgebehandling

Prognosen er veldig god for beinhinnebetennelse, men det er viktig å få informasjon om hvordan man selv kan forebygge dette med hjemmeøvelser og diverse modifikasjoner som f.eks løpesko og løpeunderlag.

Ofte må man rehabilitere med diverse tøye- og styrkeøvelser.

Du kan lese mer om benhinnebetennelse her: http://nhi.no/trening/idrettsskader/benhinnebetennelse-legg-29810.html?page=2